Evangeliehuset STAVANGER

Linker:

HVEM ER VI
HVA STÅR VI FOR

DFEF

GAVER

MÅNEDENS ANDAKT


        

Sommerens andakt ved Olav Magne Bjørnsen

Daniels bok Kap 3

Sadrak, Mesak og Abed Nego

Beretningen er datert år 586 f.K.
i Nebukadnesars 18. regjeringsår.
Daniel og Sadrak,Mesak og Abed Nego hadde vært i Babylon i ca. 20 år.
Nebukadnesar brente Jerusalem samme år

Betydning av navnene
Daniel: "Gud er min dommer" fikk navnet Beltsasar "Bels prins"
Hananja "Herren er nådig" fikk navnet Sadrak (uttr. for solguden)
Misael "Hvem er som Gud?" ble kalt Mesak etter jordguden, og
Asarja "Den som Herren hjelper" fikk navnet Abed Nego "Den skinnende flammes tjener.
Meningen med navneskiftet var nok at de skulle bli hjernevasket, de skulle hele dagen høre seg omtalt som babylonske guddommer for dermed å få dem til å glemme sin opprinnelse og sin barnetro. De var jo bare guttunger når de som kringsbytte ble bortført til Babylon.

På samme måte som Gud noen år i forveien hadde åpenbart  Nebukadnesars drøm og tydning av den for Daniel, la han nå ned i disse tre ungdommenes hjerte at de skulle være tro mot sannheten, (Ef.4,15) og stå fast i denne, hva som enn hendte i deres liv. Og de var faste i sin beslutning.
Nå røynte det virkelig på. Nebukadnesar hadde fått satt opp et kolossalt gullbilde, omtrent 30 m. høyt, og nå forlangte han at alle skulle falle ned å tilbe dette bildet. Også disse tre jødene som var satt høyt på strå, de hadde jo fått ledende stillinger i landet, var vel ansett hos kongen.

Nå kunne de inntatt en holdning, som ikke er så uvanlig blandt mennesker også idag: De kunne sagt med seg selv at det er ikke så farlig om vi (tilsynelatende) bøyer kne, for vi mener det ikke i våre hjerter, og Gud ser til hjertene. En farlig tanke å lifle med synden på den måten. Det kan jo nettopp være fristeren som ser at her er det en mulighet å nå oss, og så setter han inn med sine onde piler (Ef 6,16) Så kommer han for å stjele, myrde og ødelegge (Joh 10,10) Nei, la oss gjøre som Sadrak, Mesak og Abed Nego. De var fast besluttet å holde seg til det som Gud Herren hadde lært dem, og de var rede til å ta konsekvensene av beslutningen. Det er dette som er et så fint forbilde for oss som kaller oss kristne. Vi må være fast besluttet på å følge Kristus, be om råd og veiledning i Guds Ord og om DHÅs hjelp til å følge ham, og ikke vike fra veien under alt som vi møter. Vi lever som Guds barn i en verden som bare blir mer og mer ond og hensynsløs i jaget etter velstand og denne verdens rikdom, og det er ikke lett i "hoppe av" og skille seg ut og følge Jesus. Det ser ut til å bli vanskeligere for hver dag som går, men om det er vanskelig, så er det enn mere nødvendig ettersom vi nærmer oss avslutningen av nådens tidshusholdning. Alle tegn i tiden viser at det kan ikke være lenge igjen, og Guds ord ber oss om å være rede, slik at vi kan bli med når vår Herre og Mester kaller oss til oppbrudd.

Sadrak, Mesak og Abed Nego måtte stå til regnskap for at de ikke adlød kongen. De ville ikke bøye kne for gullbildet. Og de var nok klar over hva de gikk til. Likevel viser beretningen ingen tvil eller svakhetstegn hos de tre mennene. De blir innkalt til Nebukadnesar, og for et vitnesbyrd de avla:
Vår Gud som vi tjener er mektig til å frelse oss. Av den brennende ovnen og fra din hånd. Her sitter Nebukadnesar og tror at han har all makten i landet, og så kommer disse ungdommene og sier at det er en som er mektig til å gjøre det annerledes en kongen vil.
Og jeg tror ikke det igrunnen var tvilen om at Gud ville berge dem som lå bak når de la til "Men hvis ikke..." Det var vel heller viljen til å fortelle at om så skulle skje, så ville de heller velge å dø enn å bøye seg for andre enn den levende Gud, som de trodde på.

Men så var det noen som følte seg tilsidesatt, som hadde lyst på disse stillingene sjøl, og de satte alt inn på å få dem fjernet. Det skulle ikke forundre meg om det var disse som hadde rådet kongen til å reise dette svære bildet, for de var jo alle kongens rådgivere og tjenere. Nå så de sjansen til å bli kvitt rivalene.

Jeg nevnte som det står i siste vers i kap.2 at de ble satt til framstående stillinger i landskapet Babel, og faren for en kristen å komme i maktposisjoner er vel at man stadig må ta avgjørelser som kan komme til å stride mot ens egen overbevisning. Slik ser vi ofte hos f.eks. kristne politikere at de starter godt opp, men når presset fra alle kanter begynne å røyne på tar de avgjørelser som ikke harmonerer med Guds ord. Det er omtrent som om de blindes av de sakene de er engasjert i. Derfor er det godt at Guds ord inneholder slike verdifulle forbilder, som forteller oss hva vi skal gjøre i slike tilfeller. Det gjelder bare at vi er våkne og ser Guds ledelse, og at vi er villige til å følge den. Det viktigste er at vi står fast i troen på hva han har lært oss, og dersom vi følger den "indre stemmen" vil vi se at Gud er med oss i ildovnen, for å bruke bildet. Det kan bli både ild og varme dersom vi virkelig velger å stå på ordets grunn både i menighets-sammenheng og i hverdagen.

Det var ikke rart om kongen ble sint, ja han forandret ansiktsfarge, så harm ble han, og så ga han sin ordre: Gjør ovnen sju ganger varmere enn vanlig, for liksom å helgardere seg at disse karene skal vi snart vise hvem som er herskeren her.
Så ble de bundet med sine kapper, bukser og andre klær, og kastet i ilden. Vi leser at varmen var blitt så høy at de som skulle kaste dem i ilden selv ble drept av ildsluene. Og så er det underet skjer!  -Kastet vi ikke tre menn i ovnen? Jo, konge. - Men jeg ser fire menn gå løse omkring i ilden, og den fjerde ser ut som en gudesønn. - Den kommer til meg igjen, sangen: Han er gudesønnen som all makt er gitt. Hans makt var større enn kongens!
Og så ber han de tre om å komme ut. - ingen svilukt av klærne, ikke engang et hår var brent. Det som brant opp var repene som de var bundet med. Og slik er det når vi velger å følge Jesus. Da får vi erfare at djevelens lenker og bånd de brenner opp, og vi får gå videre med Jesus, løst fra de ting som ville binde oss. Men vi må være villige til å legge av det som plager. Gå til Herren med det, og så løser han ut fra lenker og bånd.

Gud viser seg flere ganger gjennom ilden i GT. I 2 Mos 3,2-flg. åpenbarer Herren seg i en brennende tornebusk for Moses. Tornebusken symboliserer en fortærende ild som oppsluker synden og dens makt. Den er hellig, Moses fikk beskjed om å ta av skoen, for det sted du står på er hellig, og slik er det når Gud åpenbarer seg, du står på hellig grunn.
Bilde kan vel også dras over på det som vi skal igjennom en gang når vi når det forgjettede landet. Da er det noe som skal brenne opp! Alt som vi har prestert i oss selv, alt vi har gjort i egen kraft, som mange ganger føles som lenker og bånd. -Uff, det der skulle jeg ikke ha gjort - det skulle jeg ikke sagt - Kjenner du tanken?  Det skal brenne opp en dag, vi skal gjennom ilden før vi kommer inn i det lovede landet, og vi skal gå løse omkring. Jeg vil tro at de tre mennene ga seg til å prise og love Gud for det underet de hadde opplevd. -Vi skal også få være med i det store lovsangskoret, som skal ære og opphøye Jesus i all evighet. Vi skal få takke ham for frelsesverket han utførte for oss.

 

Månedens sangvers:

Han er Gudesønnen som all makt er givet
Kronet med Guds miskunnhet og herlighet
Han er veien, Han er sannheten og Livet
Han for syndere er full av kjærlighet      Joh 14, 6

Aage Samuelsen


Schibboleth nr. 125

Schbboleth er DFEFs sangbok. Den innholder over 600 sanger
og er den eneste sangbok vi kjenner til som har bibelhenvisning
til hvert vers.

 




 

 

Ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Rom 8.1