Evangeliehuset STAVANGER

Linker:

HVEM ER VI
HVA STÅR VI FOR

DFEF

GAVER

Opprinnelsen til Den Frie Evangeliske Forsamling i Stavanger har vært noe uklar, da det ikke har vært nedtegnet noe særlig fra virksomheten opp gjennom årene. Vi har likevel fått samlet en del tilgjengelig dokumentasjon, vesentlig hentet fra det som har vært skrevet i Det Gode Budskap, og fra tidligere eldste i menigheten, Andreas Bramwel Ottesens nedtegnelser. Vi har også tatt med noe fra misjonær Hilmar Kjærs erindringer.
Allerede på 1850-tallet var det navngitte forkynnere som reiste i Sør-Rogaland. Og i 1880 årene gikk det en vekkelsesbølge over fylket.
Hans Nævland lot seg døpe og gikk fra hus til hus og leste og ba til Gud for folk. Mange ble frelst og det ble til en utpreget ”døpervekkelse”. Tegn og under fulgte og mange syke ble helbredet. Allerede i denne tiden var det noen venner som startet en virksomhet i Stavanger. Den første tiden kom de sammen i hjemmene til bibeltimer, samtale og bønn. Innstillingen til en av de mest markerte, Randulf Hinna, var den at ”Vår virkeplass er ikke først og fremst i kirke eller bedehus, men i hverdagen og i våre omgivelser.

Det fortelles at M. K. Kleppe kom til Stavanger, hvor der da var en venneflokk. Kleppe trakk seg tilbake i stillhet, hvor han i tre dager fastet og bad. Etter de tre dagene kalte han noen få venner sammen, og de vennene var begynnelsen til menigheten ”Det Frie Evangeliske Samfund” i Stavanger. Hvilket årstall dette var er ikke dokumentert. Men flokken vokste og behovet meldte seg for et fastere sted for å kunne drive mer regelmessig menighetsarbeid. Og 12. desember 1906 var, i følge A.B. Ottesens notater, 25 av vennene samlet. Det ble besluttet å gå til innkjøp av eiendommen  i Ledaalsgaten 3. En nedlagt brusfabrikk.

De som undertegnet ved overdragelsen er nok sentrale personer i starten: Lina Lea, Karen Berg, Severin Olsen, Engel Kornsjø, Håkon Osjord, Reier Olsen, Inger Stensen og Maria Olsen.

Til formann ble valgt K. Bjørnsen, trolig gjaldt dette ombygging av “brusfabrikken” til menighetslokale. Bjørnsen sto også som leder av menigheten på den tiden.

Lokalet var ikke så stort. Det lå på tvers av slik det var fram til eiendommen ble solgt i 2000, og foran var der en liten hage. Fra inngangen gikk en trapp opp til et galleri. Salen og galleriet rommet tilsammen ca. 100 personer. Under galleriet var der et lite kjøkken. For enden av salen var plattformen, og til høyre for plattformen satt musikken rundt et bord. Nedenfor plattformen stod et lite orgel.

Joachim Johnsen var leder av menigheten fram til 1917, da Chr. Mortensen overtok. Mortensen blev bare 39 år, men satte til gjengjeld dype spor etter seg. Det var mange læreretninger også den gang, og disse ville gjerne gjøre seg gjeldende i møtene, men Mortensen sang dem ned når de forsøkte seg.
Sammen med Mortensen var det Reier Olsen, Bendik Tønnessen og Ole Ottesen som sto for menighetens ledelse. Tønnessen gikk også bort bare 29 år gammel, og Reier Olsen reiste til USA i 1920-årene. Olsen ble med i virksomheten til de norske vennene i Brooklyn, og han holdt forbindelsen med menigheten i Stavanger helt til han gikk bort. Man stod helt uforstående til at Herren tok disse brødrene bort i så ung alder. Å fylle dette tomrommet var ikke lett, men ansvaret blev lagt på Ole Ottesens skuldre, og sammen med Ottesen sto brødrene Andreas Pedersen, Anton Egebakken, Alfred Anthonsen og noen flere.

Ole Ottesen sto trofast på sin post i ca 35 år. Vi har ikke dokumentert årstallet, men det må ha vært på 1950-tallet han overlot tjenesten til sønnen Trygve Ottesen. Han skulle prøve i ett år, men ble stående trofast som en meget bestemt leder av menigheten til han på 80-tallet overlot ledelsen til Harald Hartvigsen, og senere Jakob Erga. Nå er det Rune Huru som sitter ved roret (2017).

Søndagsskole
Den første Søndagsskolen ble startet rundt 1920 av Bendik Tønnessen, Ingrid Ramsland og John Kolstø. Trygve og Andreas Ottesen, som senere ble blant de ledende i menigheten var blant de første barna på søndagsskolen. Også misjonær Hilmar Kjær gikk på søndagsskole i Ledaalsgaten 3. Senere blev søndagsskolearbeidet liggende nede, men i 1934 startet Dorthea Kleppe opp igjen. Krigen satte en stopper for søndagsskolen, men etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen av Tore Bjørnsen. Han stod trofast i barnearbeidet helt til sin bortgang i 1977. Han hadde god hjelp av Oskar Norland, Borghild Agøy, Magnhild Bendiksen, Haldis Henriksen og andre. Tore Bjørnsen startet også med juniorgruppe en tid, siden var det Harald Hartvigsen som tok opp juniorarbeidet, sammen med Aage Bjerva. Senere også med bl. a. Ludvig Aspøy.

Menighetsmusikk
Musikken har alltid hatt en stor plass i menigheten.  A. B. Ottesen forteller at ”Den første musikken vi husker hadde til rådighet et harmonium, en harpeleik, en mandolin, en fløyte og fiolin. Det var en mektig atmosfære som fyllte lokalet under den troesfriske og inspirerende sangen. Musikkøvelse hadde man gjerne i hjemmene, ofte til glede både for husets folk og for naboene som med åpne vinduer lyttet til”. Mortensen spilte på orgelet, Idsø spilte fiolin, fru Idsø og Olga Skåland var med i musikken. Også min mor var med en tid, forteller Hilmar Kjær. (1913-1923).

Musikkledere har vært bl. a. Karen Vestlye, A.B. Ottesen, Roald Lidal, Olav Magne Bjørnsen, Ester Røyland, Alfhild Solås Egeland og nå Bjørg Mæland

Søstermisjon
Fra første stund har søstrene vært en solid støtte i menigheten, og søstermisjonen
har gjort en stor innsats, ikke minst i forbønn for misjonærene. Det er heller ikke små beløp som er sendt til misjonsfeltene. Bare for å nevne noen av de som stod med i den første tiden: Olga Skåland, Karen Vestly, Anna Nordbø, Borghild Tengesdal, Alma Pedersen, Serina Aspøy, fru Agøy med flere.

Misjonskasserere har vært: Mary og Trygve Ottesen, Lasse Nordbø, Kristine Rygg, Nina Bjørnsen og Ester Bjørnsen. De har alle bidratt til å opprettholde menighetens misjonsarbeid og de har lagt ned et stort arbeid i denne tjenesten.

Kristine Rygg gjorde en helt spesiell innsats for søstermisjonen. I en årrekke var hun drivkraften i
menighetens misjonsarbeid. Ved en anledning besøkte hun også misjonærene Ruth og Hilmar Kjær i Swaziland.

I dag: Misjon for kvinner Leder Marie Vedøy Erga, Kasserer er Sigrund  Lura

 


M. K. Kleppe


Signe og Daniel Nilsen sto som forstanderpar
fra 1917 til 1921


Ole Ottesen


Trygve Ottesen i lokalet i Ledaalsgaten 3. (1906 - 2000)


Søndagsskolen 1951


Søstermisjonen

Annonse i Vestlandsposten november 1906

Dette er et sammendrag fra menighetens 100 års jubileumsskrift 2006.
(Noen tilføyelser i 2017.)
Forfatter Olav Magne Bjørnsen
 

 

 

Ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Rom 8.1