Evangeliehuset STAVANGER

Linker:

HVEM ER VI
HVA STÅR VI FOR

DFEF

GAVER

Evangeliehuset er en av ca. 70 menigheter som er tilsluttet De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge.

DFEFs forkynnelse er evangelisk og står for et fundamentalistisk bibelsyn. Det forkynnes omvendelse til Kristus. Kommet til troen skal man døpes med full neddykkelse til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Det forkynnes dåp med Den Hellige Ånd, med kraft til å tjene Kristus. I brødsbrytelsen minnes Kristus kommet i kjød, og forkynnes hans død inntil han kommer. Brødsbrytelsen er et samfunnsmåltid for alle dem som ved troen på Kristi forsoning er blitt ett med Faderen og hans sønn Jesus Kristus.
Sannheten om Jesu gjenkomst har en sentral plass i forkynnelsen. Kristus kommer først for å hente menigheten. Deretter som konge for Israel, hvor fredsriket - tusenårsriket blir opprettet på jorden. Senere kommer dommen for den hvite trone, og deretter stiger det nye Jerusalem fram, sammen med nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.

De Frie Evangeliske Forsamlinger regner sitt utspring fra Erik Andersen Nordquelles frigjørelses opplevelse i Bergen 1891. Nordquelle var den gang forstander for Bergens frie misjon, i dag Det Norske Misjonsforbund.                     

Under et besøk i menigheten av den svenske pastoren Otto Witt, fikk Nordquelle et syn på den iboende Kristus. Han så sitt hjerte renset i Jesu blod og Kristus sitte på hjertets trone. I erkjennelsen av å være død med Kristus for å leve med ham, førte opplevelsen til en sterk forkynnelse om frigjørelse fra all lovtrelldom og menneskelig organisasjon. Etter dette kunne ikke Nordquelle lenger bli i Bergen frie misjon, men begynte å reise fritt i tro til Gud, både når det gjaldt den evangeliske virksomheten og det daglige underhold.

Erik Andersen Nordquelle fikk straks kontakt med flere «frie» vennegrupper som var oppstått rundt om i landet 1880 årene. Mange av disse venneflokkene ble sterkt grepet av Nordquelles frigjørelsesforkynnelse. Men hans virksomhet var også med å skape mange nye venneflokker. Disse fikk på folkemunne betegnelsen De frie venner, dette var i lang tid navnet på bevegelsen.

DFEF står tilsluttet: Norsk Råd for Misjon og evangelisering (NORME), Den Evangeliske Allianse, Frikirkelig Barne- og Ungdomsunion (FBU), Hjelp Jødene hjem, Kirkens Nødhjelp, Rusfri og Skandinavisk Grønlandskonferanse.

Vil du lese mer om De Frie Evangeliske Forsamlinger, klikk på link til DFEF, og videre: Om DFEF / Hva lærer vi.

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

I en tid da Guds ords sannheter utfordres fra mange forskjellige hold, vil vi fortsatt kjempe for det bibelsyn som De frie evangeliske forsamlinger (DFEF) tradisjonelt har stått for: Det betyr at vi tar klar avstand fra erstatnings-teologien. Løftene som Gud gav Israel i GT er ikke overført til den nytestamentlige menighet, men er fremdeles gyldige for Israel som nasjon. Vi tror med Paulus at en rest av Israel skal bli frelst og ta imot Jesus Kristus som sin etterlengtede Messias. Bibelen er helt tydelig på at dette vil skje i deres eget land.

At jødene har fått tilbake sitt land, ser vi som et klart tegn på at Jesu gjenkomst er nær. Den jødiske nasjonen har rett til landet fordi Gud har tatt det ut som sitt eiendomsfolk. (5. mos 7, 6-9)

Jesus forutsa at jødefolket ville bli spredt rundt om i nasjonene, men også at jødene ville vende tilbake til sitt hjemland:
De (jødefolket) skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tid er til ende (Lukas 21.24).
Dette er helt i samsvar med profetiene i Det gamle testamente. Profeten Amos så helt klart at jødefolket skulle komme tilbake til hjemlandet sitt for aldri mer å rykkes opp derfra: Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap. De skal bygge opp igjen de ødelagte byene og bo der og plante vingårder og dyrke opp hager og ete deres frukt. Og jeg vil plante den i deres land, og de skal aldri mer rykkes opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud. (Amos 9, 14-15).

Både “fiskere” og “jegere” har vært i aksjon for å bringe folket tilbake. (Jer 16,16). Et eksempel på det siste er masse-innvandringen av jøder fra Frankrike til Israel den siste tiden, på grunn av de mange terrorhandlingene der som har vært rettet mot jøder.

Vi står også fast ved det synet som tidligere har vært enerådende innen De frie evangeliske forsamlinger angående det som skal skje i endetiden. I disse begivenhetene har alltid Israel spilt en sentral rolle. Her er en oppsummering av det syn som DFEF tradisjonelt har stått for og som vi mener det er meget god dekning for i Bibelen:
Menighetens tidsalder strekker seg fra Pinsedag til Jesu gjenkomst. Hans komme skjer i to etapper.
Første gang kommer Kristus i skyen for å hente sine. Det er det vi forstår som opprykkelsen av de troende. (1 Tess 4,17).
I Matteus 24 og Lukas 17 og 21 er det gjengitt flere tegn som viser at denne begivenheten må være nært forestående.

Etter opprykkelsen av de troende står Antikrist fram som et motstykke til Kristus og forfører store deler av menneskeheten. I hans kjølvann følger den store trengsel, som først avsluttes ved Jesu annet og synlige komme, (Åp 19, 17-21).

Deretter følger tusenårsriket hvor Kristus regjerer ut fra Jerusalem sammen med de hellige. Jødefolket vil nå gå inn i en blomstringstid uten sidestykke. De vil bli en velsignelse for hele jorden, for nå er de blitt innpodet igjen i sitt eget oljetre, slik Paulus i Rom 11,24 forutsa det: Hvor meget mer skal da de naturlige grener (jødene) bli innpodet i sitt eget oljetre, som de etter naturen tilhører!

Satan får så en siste anledning til å forføre menneskeheten, før Herren selv griper inn med endelig dom. Den som da ikke er skrevet inn i Livets bok, vil bli kastet i ildsjøen.

Og på samme måte som vi tror på et evig liv i Guds nærhet i den nye himmel og jord som skal skapes, tror vi på en evig fortapelse borte fra Guds åsyn for dem som avviser Jesus Kristus som sin frelser her i tiden.

Havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i Livets bok, ble han kastet i ildsjøen. (Åp 20, 13-15).

Frank Søgaard

   
 


Erik Andersen Norquelle

 

 

 

     

 

 

Ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Rom 8.1